Ved første øyekast ser nesten alle dekk like ut. Men kikker du nøyere etter, vil du oppdage at moderne dekkonstruksjon har en grad av styreegenskaper, kjørefølelse, friksjon og drivstofforbruk som er langt bedre enn hos dekk som ble konstruert for bare få år siden.
I dag finnes det dekkonstruksjoner som inneholder inntil 200 forskjellige råmaterialer, samt en kompleks arkitektur av stålbånd og datadesignede dekkmønstre. Dekkprodusentene konkurrerer om å levere den beste designen med tanke på kvalitet og utseende.
I 1946 revolusjonerte innføringen av radialdekket dekkindustrien. På bildet ser du et tverrsnitt av et radialdekk som viser hvordan det er oppbygd. I dag, nesten 60 år senere, er radialdekket stort sett det eneste som selges – dette på grunn av fordelene med god styreevne, kjørefølelse og utseende.
Radialkonstruksjonen gjør at dekket lettere tilpasser seg ujevnheter i veibanen. Radialkonstruksjonen produserer også atskillig mindre friksjon, noe som gjør at dekkmønsteret varer mye lenger. Øverst på dekket er det et belte som består av to eller flere lag (vanligvis av stål, men kan være laget av andre materialer) som legges oppå kordstammen. Disse beltelagene legges oppå hverandre og overlappes av en vinkel som bestemmes av dekktypen. Tykkelsen på beltet og sidevegglagene er ulike, slik at funksjonen for de forskjellige delene av dekket blir mer spesialisert. Beltet jobber uavhengig av slitebanen og sideveggene.
Den ytterste delen av dekket, dekkmønsteret, utsettes ofte for de største påkjenningene. Et vinterdekk har for eksempel et dekkmønster som er tilpasset kald og glatt veibane. Racingdekk har derimot et mønster som er designet for ekstremt høye temperaturer.
Designen på dekkmønsteret kan variere mye fra produsent til produsent. Knottene sørger for veigrep gjennom fremre og bakre kant. Knottene er ofte skåret opp (seipet) for å gi ekstra godt veigrep. Sporene er innebygd i dekkmønsteret for å kunne lede ut vann.
1. Tread Area
2. Rib
3. Treadblock
4. Grooves
5. Sipes
6. Shoulder
7. Cap Plies
8. Steel Belts
9. Radial Plies
10. Bead
Vi anbefaler ikke å velge lavere hastighetsindeks enn bilen er konstruert for. Det kan føre til dårlig veigrep og dårlige styreegenskaper. Ønsker du bedre styrerespons er det bedre å skaffe et dekk med høyere hastighetsindeks.
Du bør aldri ha forskjellige hastighetsindekser på kjøretøyet – det kan gi uforutsigbar sleng og dårlig veigrep.
Vinterdekk er spesielt merkede dekk med mønsterdybde minst 3 mm.Regler/datoer for når vinterdekk skal brukes i Norge
I Norge må vinterdekk brukes fra 1. november til første mandag etter påske om det er vinterføre. Dette kravet gjelder for personbiler, lette lastebiler og busser med en totalvekt på opptil 3,5 tonn, samt tilhengere som trekkes av slike kjøretøy. Piggdekk kan brukes fra 1. november til første mandag etter påske, og fra 15. oktober i Nord-Norge. Piggdekk kan også brukes utenfor disse periodene hvis det er eller forventes vinterføre. Vinterdekk til kjøretøy og tilhengere med en totalvekt på opptil 3 500 kilo må:
Såkalte helårsdekk betraktes ikke som tilstrekkelig for vinterføre av Statens vegvesen, da de ikke er spesielt utviklet for vinterkjøring. Derfor er de ikke tillatt å bruke når det er krav om vinterdekk. Kravet om vinterdekk gjelder mellom 1/11 og første mandag etter påske hvis det er vinterføre. Vinterføre defineres som et føre som er snødekt, isete, med slaps eller frost på noen del av veien. Det er lov å bruke snøkjettinger i stedet for vinterdekk, men dette anbefales ikke på vanlige veier. Hvis du har piggdekk, må alle dekkene på kjøretøyet være piggdekk.
Det er tillatt å bruke piggfrie vinterdekk året rundt, men dette anbefales ikke, da de har en mykere gummiblanding som slites raskt i varmere temperaturer. I tillegg gir de dårligere kjøreegenskaper enn sommerdekk på sommerføre.
Et dekk begynner ikke å eldes før det tas i bruk. Uavhengige undersøkelser viser at et nytt dekk som er riktig lagret beholder friksjonsegenskapene i minst 5 år så lenge det ikke har vært brukt.
Det er tre typer vinterdekk: piggdekk, piggfrie dekk av nordisk type og piggfrie dekk av europeisk type. Piggfrie vinterdekk kalles ofte friksjonsdekk, og kan altså være tilpasset nordiske eller mellomeuropeiske forhold.
Piggdekk har vanligvis bedre grep på isete veier enn piggfrie vinterdekk. Piggene bidrar også til å skape en ru overflate, slik at piggfrie vinterdekk får bedre grep.
På vinterføre har piggfrie vinterdekk for nordiske forhold egenskaper som kan sammenliknes med piggdekk, bortsett fra på is. På våte og tørre vinterveier er piggfrie vinterdekk for mellomeuropeiske forhold bedre. Piggfrie vinterdekk for nordiske forhold har mykere gummiblanding og mer seiping enn piggfrie vinterdekk for mellomeuropeiske forhold. Dekkene seipes for å bli mer fleksible, slik at de får grep på en større del av underlaget. Piggfrie vinterdekk har lavere støynivå og rullemotstand enn piggdekk.
Vi fraråder å kjøre på piggfrie vinterdekk som også kalles friksjonsdekk om sommeren. Bremsestrekningen blir mye lengre enn med vanlige sommerdekk, og den høye temperaturen gjør at dekkene slites raskt. Sommerdekk er altså ikke et alternativ til piggfrie vinterdekk. Gummiblandingen i sommerdekk er tilpasset sommerforhold, noe som gjør at sommerdekkene blir for harde når det er kaldt.
Disse dekkene er forsterket og er originalmonterte på et flertalls bilmodeller.Fordelen med disse dekkene er at de er konstruerte for å kunne kjøres i opp til 15 mil (avhengig av last) etter at dekket har punktert. Disse dekkene anbefales først og fremst til biler som allerede er levert med originale punkteringsfrie dekk. Grunnen til dette er at utformingen på de originale felgene egner seg bedre for denne typen dekk. Punkteringsfrie dekk er vanligvis noe tyngre enn tradisjonelle dekk, og er grunnen til at mange velger å bytte ut disse med tradisjonelle dekk. Delvis for å oppnå en bedre kjøreopplevelse, men også for å oppnå et lavere drivstofforbruk. ”Run flat” kan ha forskjellige navn avhengig av produsenten, men på hjemmesiden finnes det et filter ved din valgte dekkdimensjon som gjør det mulig å kun vise denne dekktypen.
Veiledning for deg som skal kjøpe vinterdekk
Det er ingen lov som sier at du må bruke vinterdekk, men det er likevel opp til deg som kjøretøyeier å sørge for at du har et ”sikkert veigrep”.
Piggdekk kan brukes
1. november –og til og med -første mandag etter påske (I Nord-Norge fra 16. oktober og til og med -30. april) Enkelte større byer har også egne regler og avgifter. Kontakt den respektive kommunen for mer informasjon.
Sommerdekk skal ha en profildybde på minst 1,6 mm i dekkets hovedmønster. Vinterdekk skal ha en profildybde på minst 3 mm i dekkets hovedmønster.
Lufttrykket måles i bar. Mål lufttrykket en gang i måneden, og sjekk at dekkene ser ok ut hver gang du fyller drivstoff. Er lufttrykket for lavt øker slitasjen. Kjører du med 80 % av anbefalt lufttrykk, reduseres dekkets levetid med 25 %. Kjører du med 70 % av anbefalt lufttrykk, kan dekkets levetid halveres. Når lufttrykket er for lavt øker også drivstofforbruket, og dekkets stabilitet sidelengs blir dårligere, noe som gir større risiko for ulykker.
Gjør det til en vane å kontrollere lufttrykket!
Fordi dekkene gjør så mye uten at vi behøver å tenke over det, glemmer vi kanskje dette viktige momentet. Men dekkene slipper hele tiden ut luft, riktignok veldig langsomt, men de mister litt luft hver dag. Dessuten utsettes dekkene for tøying og mindre støt mens vi kjører, og dette bidrar selvsagt også til at lufttrykket minker. Så for å være på den sikre siden bør du sjekke lufttrykket i dekkene hver gang du fyller drivstoff – gjør du det til en rutine, kan du spare både penger og liv.
Hvor finner jeg informasjon om hvilket lufttrykk jeg skal ha i dekkene?
Riktig lufttrykk finner du i kjøretøyets manual (du finner også ofte informasjon i tanklokket eller i dørsiden). Er du usikker, ta kontakt med ditt lokale bilverksted eller liknende. Spør om du kan få hjelp til å finne ut bilens maks. vekt, dekkenes lufttrykk når de er kalde og dekkstørrelsen som anbefales av bilprodusenten.
TPMS (Tyre Pressure Monitoring System) med norsk oversettelse dekktrykksmåler er et system EU krever at skal inkluderes i alle nyregistrerte biler i Norge etter 1. november i 2014.
Det betyr at alle nyregistrerte biler etter 1 november 2014 må ha overvåkingssystemet Tyre Pressure Monitoring System (TPMS) på plass. For biler registrert før 1. november 2014 vil det bli en naturlig overgang å reglene vil ikke gjelde før 2017.
Går du til innkjøp av ny bil etter 1 november 2014 er det bilforhandleren som sørger for at dekkene oppfyller TPMS kravene.
Hva er TPMS (Tyre Pressure Monitoring System), Dekktrykkmåler
TPMS er et innebygd system med sensorer som måler dekktrykket elektronisk. Om dekktrykket eller sensorene har en feil vil en lampe lyse i dashbordet. Formålet med TPMS er å bedre trafikksikkerheten og redusere CO2 utslippet.
Hvilken typer av TPMS system finnes det? Mange har allerede dekktrykkmåling montert på sine hjul. Men det er ikke av samme type, dette er gjerne en sammenkobling av ABS-system som reagerer når det blir økt rullemotstand over tid. Derimot, det nye TPMS systemet er et system der sensoren er koblet direkte til ventilen og sender et signal som gir umiddelbar varsling når du starter bilen.
Dekkbytte med TPMS? For å bytte dekk må man ha et eget apparat for kalibering. Man kan gå til anskaffelse av dette apparatet eller man kan benytte seg av dekk skift på et monteringsverksted som tilbyr dette. Bytter man dekk hjemme uten dette apparatet kan man risikere at sensorens plassering ikke stemmer med hvor den tror den sitter og man får en feilmelding. Da TPMS er veldig nytt og ennå ikke fullt tilrettelagt for våre norske dekkskiftrutiner så kan regler og rutiner endres.
TPMS? Hvis bilen din har sensorer i hjulene så må også dine vinterhjul har det for at TPMS skal kunne fungere (valgfritt for bileieren). For å vite hvilket system bilen din har så står det vanligvis tydelig i instruksjonsboken som følger med bilen, alternativt velg det foreslåtte alternativet vi gir deg via telefon eller nettside. Du kan også ta kontakte en godkjent forhandler eller bilprodusent. I de fleste tilfeller kan vi selger, programmere og installere dine hjul/dekk med TPMS. I unntakstilfeller kan eventuel etterprogrammering bli gjort av en forhandler eller dekkbutikk lokalt. I disse unntakstilfeller kan vi ikke dekke eventuelle ekstra kostnader som muligens oppstå.
Dekk- og felgdimensjon kan endres så lenge hjulet ikke stikker utenfor den opprinnelige skjermen etter at det er skiftet, eller kommer borti deler av chassiset ved full fjæring eller fullt rattutslag. Forandringer som endrer bilens kjøreegenskaper vesentlig er ulovlig. Holder du deg til dekk- og felgdimensjoner som er originalmontert på kjøretøyet eller ligger svært nært opp til disse, bør ikke endringen være noe problem.
Test alltid et hjul før du monterer de andre. Hjulet skal rulle lett og ikke komme borti noe. Når du har jekket ned bilen vrir du rattet til fullt rattutslag, og sjekker at hjulet ikke skraper mot innerskjermen. Husk å etterstramme mutrene etter ca. 10 mil.
Dekkets hastighetsindeks finner du på siden av dekket. Eksempel: 205/55-R16 H. Her er bokstaven H dekkets hastighetsindeks, dekkets anbefalte maks. hastighet er altså 210 km/t (se tabell).
Vinterdekk har som regel en lavere hastighetsindeks enn sommerdekk. Dette skyldes blant annet at vinterdekk har grovere mønster og mykere gummiblanding, noe som fører til at det blir mer ustabilt i høy fart.
HI | Km/h | HI | Km/h | HI | Km/h |
---|---|---|---|---|---|
L |
120 |
R |
170 |
W |
270 |
M |
130 |
S |
180 |
Y |
300 |
N |
140 |
T |
190 |
Z |
>240 |
P |
150 |
H |
210 |
|
|
Q |
160 |
V |
240 |
|
|
Belastningsindexet (Load Index) är en sifferkod som finns på däcket intill däcksdimensionen och hastighetssymbolen. Denna motsvarar den maximala belastningen för ett däck vid den hastighet som motsvaras av hastighetssymbolen.
När man byter däck- och fälgdimension skall man ta hänsyn till hjulets rullomkrets och inte minst viktigt det ursprungliga belastningsindexet. Belastningsindexet ( LI ) finner du nedan översatt till Kilogram.
LI | kg | LI | kg | LI | kg | LI | kg | LI | kg |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
40 |
140 |
80 |
450 |
120 |
1400 |
160 |
4500 |
200 |
14000 |
41 |
145 |
81 |
462 |
121 |
1450 |
161 |
4625 |
201 |
14500 |
42 |
150 |
82 |
475 |
122 |
1500 |
162 |
4750 |
202 |
15000 |
43 |
155 |
83 |
487 |
123 |
1550 |
163 |
4875 |
203 |
15500 |
44 |
160 |
84 |
500 |
124 |
1600 |
164 |
5000 |
204 |
16000 |
45 |
165 |
85 |
515 |
125 |
1650 |
165 |
5150 |
205 |
16500 |
46 |
170 |
86 |
530 |
126 |
1700 |
166 |
5300 |
206 |
17000 |
47 |
175 |
87 |
545 |
127 |
1750 |
167 |
5450 |
207 |
17500 |
48 |
180 |
88 |
560 |
128 |
1800 |
168 |
5600 |
208 |
18000 |
49 |
185 |
89 |
580 |
129 |
1850 |
169 |
5800 |
209 |
18500 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50 |
190 |
90 |
600 |
130 |
1900 |
170 |
6000 |
210 |
19000 |
51 |
195 |
91 |
615 |
131 |
1950 |
171 |
6150 |
211 |
19500 |
52 |
200 |
92 |
630 |
132 |
2000 |
172 |
6300 |
212 |
20000 |
53 |
206 |
93 |
650 |
133 |
2060 |
173 |
6500 |
213 |
20600 |
54 |
212 |
94 |
670 |
134 |
2120 |
174 |
6700 |
214 |
21200 |
55 |
218 |
95 |
690 |
135 |
2180 |
175 |
6900 |
215 |
21800 |
56 |
224 |
96 |
710 |
136 |
2240 |
176 |
7100 |
216 |
22400 |
57 |
230 |
97 |
730 |
137 |
2300 |
177 |
7300 |
217 |
23000 |
58 |
236 |
98 |
750 |
138 |
2360 |
178 |
7500 |
218 |
23600 |
59 |
243 |
99 |
775 |
139 |
2430 |
179 |
7750 |
219 |
24300 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
60 |
250 |
100 |
800 |
140 |
2500 |
180 |
8000 |
220 |
25000 |
61 |
257 |
101 |
825 |
141 |
2575 |
181 |
8250 |
221 |
25750 |
62 |
265 |
102 |
850 |
142 |
2650 |
182 |
8500 |
222 |
26500 |
63 |
272 |
103 |
875 |
143 |
2725 |
183 |
8750 |
223 |
27250 |
64 |
280 |
104 |
900 |
144 |
2800 |
184 |
9000 |
224 |
28000 |
65 |
290 |
105 |
925 |
145 |
2900 |
185 |
9250 |
225 |
29000 |
66 |
300 |
106 |
950 |
146 |
3000 |
186 |
9500 |
226 |
30000 |
67 |
307 |
107 |
975 |
147 |
3075 |
187 |
9750 |
227 |
30750 |
68 |
315 |
108 |
1000 |
148 |
3150 |
188 |
10000 |
228 |
31500 |
69 |
325 |
109 |
1030 |
149 |
3250 |
189 |
10300 |
229 |
32500 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
70 |
335 |
110 |
1060 |
150 |
3350 |
190 |
10600 |
230 |
33500 |
71 |
345 |
111 |
1090 |
151 |
3450 |
191 |
10900 |
231 |
34500 |
72 |
355 |
112 |
1120 |
152 |
3550 |
192 |
11200 |
232 |
35500 |
73 |
365 |
113 |
1150 |
153 |
3650 |
193 |
11500 |
233 |
36500 |
74 |
375 |
114 |
1180 |
154 |
3750 |
194 |
11800 |
234 |
37500 |
75 |
387 |
115 |
1215 |
155 |
3875 |
195 |
12150 |
235 |
38750 |
76 |
400 |
116 |
1250 |
156 |
4000 |
196 |
12500 |
236 |
40000 |
77 |
412 |
117 |
1285 |
157 |
4125 |
197 |
12850 |
237 |
41250 |
78 |
425 |
118 |
1320 |
158 |
4250 |
198 |
13200 |
238 |
42500 |
79 |
437 |
119 |
1360 |
159 |
4375 |
199 |
13600 |
239 |
43750 |
1. Rotasjon. Enkelte dekk er konstruert for å rotere kun i én retning. På slike dekk er det en pil som viser i hvilken retning dekket skal rulle.
2. 205. 205 står for dekkets bredde i mm.
3. 55. 55 er en prosentdel av dekkets bredde, i dette tilfellet er altså profilen på dekket 55 % av 205 mm.
4. R16. R betyr at dekket er et radialdekk, i dag er dekk til vanlige biler som regel radialdekk. 16 er størrelsen på felgen (i tommer) som passer til dekket.
5. 91. Dette er dekkets belastningsindeks, som viser den maksimale vekten dekket kan bære. Indeks 91 = 615 kg. Klikk her for indekstabell.
6. H. Bokstaven som står etter belastningsindeksen er dekkets hastighetsindeks, altså dekkets anbefalte maks. hastighet. H = 210 km/t.
7. Serienummer eller datomerking. 5009 = uke 50, år 2009
8. E5. ECE-merking er en spesialbetegnelse, etterfølges av et godkjenningsnummer.
Denne beregnes prosentvis av dekkbredden. Et dekk med størrelsen 205/60R15 har en dekkbredde på 205 mm og en profil på 60 % av 205 mm. Dekkprofilens høyde regnes ut ved å gange dekkets bredde med profilen i prosent.
Oppbevar dekkene kjølig, tørt og mørkt. Direkte sollys og for varm lagring forkorter dekkenes levetid.
Da vi har høy omsettning på våre dekk, så er det uvanlig med dekk som er eldre en to år. VTI, Den Svenske statens vei- og transportforskningsinstitutt, har gjort tester som viser at et ubrukt dekk begynner å eldes først når det tas i bruk. Samme test viser at dekk som er opptil 5 år gamle, har, om de lagres i henhold til fabrikatørs instruksjoner, samme egenskaper som et helt nytt dekk.
Fra og med 1 november 2012 skal forbruk av drivstoff, veigrep på vått føre, rullemotstand og støynivå vises i en spesiell merking som heter “European Tyre label.
Denne merkingen kan sammenlignes med den som allerede finnes for f.eks oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, kjøleskap og frysere. Innenfor disse områdene har EU sett behov for og igangsatt merking på produktene i forhold til farer og miljø. Nå er altså turen kommet til merking av dekktyper. Som det er i dag finnes det bare begrenset informasjon når det gjelder dekkets pålitelighet. I tillegg bruker de forskjellige dekkprodusentene forskjellige termer og begrep når de skal definere dekkets kvaliteter. Dette gjør det naturlig nok vanskelig å sammenligne informasjon fra ulike dekkprodusenter.
Målet med denne merkingen er å forandre holdningene på dekkmarkedet og få kjøpere til å velge energieffektive, sikrere og stillere dekk med begrenset støynivå. Dette samtidig som dekkprodusentene får økt konkurranse siden de må framstille sikre dekk til rimelig pris. Det skal altså bli enklere for forbruker å velge dekk på en enkel måte - ytelse kontra pris - uten risiko for å bli snytt. EU-kommisær for energisektoren, Andris Piebalgs, kommenterte det nye regelverket på denne måten: “ Jeg er veldig glad for at den nye merkeordningen for dekk endelig er på plass. Dette er en typisk win-win situasjon der forbrukere og innkjøpere har større mulighet for å velge sikre dekk med et lavere støynivå og spare penger på lavere energiutgifter, mens EU som helhet kommer til å tjene på dette på grunn av lavere utslipp fra alle typer transport.
EU har startet ordningen med merking av dekk for å vise i hvor stor grad dekkene oppfyller kriterier innenfor sikkerhet og miljø, og de tre kriteriene er: Rullemotstand, veigrep på våt veibane og støynivå. Fra begynnelsen av november skal denne merkingen være synlig ved alle salg av dekk og på all teknisk informasjon for dekket som i kataloger, brosjyrer og hjemmesider.
En skala fra A til G viser rullemotstanden. Et dekk i klasse A kommer til å gi 6,5% lavere forbruk av drivstoff enn et dekk i klasse G. Dette betyr at hvis man kjører 10 000 km, sparer man 50 liter drivstoff ved bruk av dekk i klasse A i motsetning til et dekk i klasse G. Dette er en gjennomsnittlig beregning og er avhengig av veitype, hvilken rute man velger og kjørestil
Skalaen går fra A til F, der A viser den korteste og F viser den lengste bremselengde. Klassifiseringen D eller G finnes ikke for personbiler eller lette lastebiler. Karakteren/merkingen avgjøres ved en test der dekkene skal bremse på en vei der det står 0,5-1,5 mm vann i veibanen. I 80 km/t kommer forskjellen på bremselengden mellom dekk merket A og dekk merket F til å være fire billengder (ca 18 meter).
I hastigheter over 50 km/t pleier lyden fra rullemotstanden å overgå motorlyden. Merkingen av dekkene kommer til å bestå av et symbol av et dekk med lydbølger. Høyt støynivå symboliseres ved hjelp av svarte bølger, mens et stille dekk vises med hvite bølger. Et dekk med tre svarte bølger oppfyller dagens EU-forskrifter, men er ikke lengre tillatte i forhold til det nye regelverket som kommer i 2016. Et dekk med to svarte bølger er allerede godkjent for det nye regelverket som kommer i 2017. Et dekk merket med en svart bølge kommer til å være hele tre desibel stillere enn regelverket i 2016 foreskriver.
Fra og med november 2012 skal alle nye dekk som selges i Norge og EU merkes på denne måten. Den nye lovgivningen skal hjelpe forbrukere med å føle seg sikre når de velger ulike dekk. Forbrukerne skal kunne stole på at dekket de har kjøpt er testet i forhold til rullemotstand våt veibane og støynivå. Dette gjør at bilister kan sammenligne forskjellige dekk og få nøyaktige svar på hvilken modell som f.eks har det laveste støynivå.
Om kunden ikke har mulighet for å se dekket han skal kjøpe, skal denne informasjonen likevel være tilgjengelig for kunden. Dette gjelder også for bilselgere; Hvis kunden kjøper bil med dekk skal informasjon om dekkenes klassifisering følge med. Avhengig av utviklingen i dekkmarkedet har EU regnet ut at man - gjennom denne ordningen - kan oppnå en reduksjon av drivstofforbruket som tilsvarer 2, 4 til 6,6 millioner tønner olje ved år 2020. Denne reduksjonen tilsvarer hele Ungarns årlige oljeproduksjon. CO2-utslippene blir redusert med 1,5 til 4 millioner tonn per år. Dette er en reduksjon som kan sammenlignes med å fjerne 0,5 til 1,3 millioner personbiler fra veiene i Europa om året.
De nye forskriftene har direkte effekt på miljøet og jo mer forbrukere drar nytte av denne muligheten, jo mer forbedrer vi vårt felles miljø.
Det er to hovedtyper av felger, stålfelger og lettmetallfelger. Stålfelger er de vanligste, og monteres som standard på de fleste kjøretøy. Lettmetallfelger har blitt svært vanlig, og monteres nå også som originalutstyr på mange kjøretøy. De brukes ofte for å oppnå spesielle egenskaper, ettersom de er noe lettere og mer slitesterke. Den vanligste årsaken er imidlertid rent estetisk. Du kan uten problem skifte ut stålfelger med lettmetallfelger hvis du tar hensyn til felgens innpressingsdybde (ET).
Felgens innpressingsdybde eller ET-mål viser hvor langt inne eller ute felgen sitter i forhold til felgens midtpunkt, dvs. anleggsflaten mot navet til felgens midtpunkt.
Riktig innpressingsdybde er viktig, siden feil innpressingsdybde kan få hjulet til å komme borti skjermens ytterkant eller fjær/støtdempere. Hvilken innpressingsdybde du skal ha avhenger av hvor brede felgene er og hvor store dekk du har, og selvsagt også biltype. Normalt er innpressingsdybden stemplet på felgen. Jo høyere mål, jo dypere inne sitter felgen.
På en felg med fem bolter måler du sirkeldiameteren : A + B*2 + C
Det finnes felger i en rekke forskjellige størrelser og typer. Felgene måles i tommer. Her er et eksempel på hvordan det kan se ut: ”6Jx15”: 6 står for felgbredde, J er type felghorn og 15 er felgens diameter. I Byttdekk.coms felglister vises ikke felghornet, ettersom J er standard.
Dekk- og felgdimensjon kan endres så lenge hjulet ikke stikker utenfor den opprinnelige skjermen etter at det er skiftet, eller kommer borti deler av chassiset ved full fjæring eller fullt rattutslag. Forandringer som endrer bilens kjøreegenskaper vesentlig er ulovlig. Holder du deg til dekk- og felgdimensjoner som er originalmontert på kjøretøyet eller ligger svært nært opp til disse, bør ikke endringen være noe problem.
Pass på at hjulets diameter ikke forandres når du skifter dekk/felg. Større hjul risikerer å komme borti skjermkanter eller støtdempere, fjær etc.
Hjulets høyde er felgens størrelse pluss to ganger dekkprofilen.
Eksempel: Dekkstørrelse 225/45-17"
- 225 er dekkets bredde i mm.
- 45 er høyden på dekkets profil i % av bredden.
- 17 er dekkets størrelse (innerdiameter) i tommer.
Formelen for eksemplet ovenfor blir: (17*25.4) + (2*(225*0.45))
Dette gir en diameter på 634 mm.
Rulleomkrets tilsvarer den strekningen hjulet ruller i én omgang. Ved dekk-/felgskift skal ikke rulleomkretsen endres mer enn ± 5 % sammenliknet med rulleomkretsen på hjulene som bilen er typegodkjent for..
Eksempel:
- Dekkstørrelse 225/45-17"
- Diameteren i dette eksempelet er 634 mm.
Vi ganger med pi (3.141592) og får 1992 mm i rulleomkrets.
Hvis 225/45-17"er originalstørrelsen, betyr det at vi kan skifte til andre dekk så lenge rulleomkretsen holder seg innenfor ± 5 %, dvs. lavest 1892 mm, høyest 2092 mm.